Mars Express

Vi befinner oss i år 2200. Utviklingen har gjort grensene mellom mann og maskin flytende. Avansert teknologi er nå integrert i menneskene, som lever side om side med både kunstige og organiske intelligenser og ulike generasjoner av androider. Samtidig er konfliktlinjene som preger samfunnet gjenkjennelige: fattige versus formuende, eldre versus yngre (roboter inkludert), arbeidsledige versus sysselsatte – og ikke minst, de som kontrollerer versus de som ønsker frihet.

Jordkloden har forfalt til en slum, så de rikeste har forflyttet seg til syntetiske bosetninger på Mars. Etter et oppdrag på jorden kommer privatetterforskeren Aline sammen med makkeren Carlos (en android erstatter for vennen som døde noen år tidligere) tilbake til Mars. Snart dukker en ny klient opp – en far leter etter sin datter, en kybernetikk-student. Når Aline og Carlos begynner å nøste i saken, viser det seg at forsvinningen er koblet til noe mye større, og noe svært farlig.

Jérémie Périn har tidligere markert seg med tegneserie-adapsjonen Lastman. I sin første langfilm nikker han til science fiction-klassikere som 2001: En romodyssé, Robocop og Ghost in the Shell (som vi viser i januar) samt spill som Another World, men Mars Express står like fullt støtt som et selvstendig verk. Filmen er preget av en stilfull, detaljert og rik strek, skapt gjennom et team av animatører med ulike tilnærminger og gjennom bruken av kontrasterende teknikker.

Den smygende, stemningsfulle elektroniske musikken til Fred Avril og Philippe Monthaye bidrar til å gi filmen både nerve og en sår undertone. For ved siden av spenningen som drives frem av kriminalplottet, tegner Mars Express opp et tankevekkende fremtidsbilde, som kommenterer debatter vi befinner oss midt oppi akkurat nå.